Nøtteliten

Redd på skolen

Nøtteliten gikk på en skole sammen med mange forskjellige dyr.

    Haren hoppet fra stol til stol, mens reven lusket omkring i klasserommet. Fuglene fløy over hodene deres og forsøkte å lære og telle. Røyskatten var redd og stakk hodet opp av sekken noen ganger om dagen.

    Ulven hadde satt seg til i et hjørne av klasserommet. Han trodde han eide rommet. Han gapte høyt for å skremme og sendte stygge blikk til de som så på han. Alle var redd ulven.

Sammen med reven satt ulven i hjørnet på klasserommet og hylte. Læreren forsøkte å lære elevene sine å telle til ti, men ingen hørte hva læreren sa.

    Nøtteliten syntes ulven så på han med skumle øyne. Han likte ikke ulven. Han var redd hver gang han måtte gå forbi han.

Nøtteliten var ferdig på skolen. Han klatret opp i treet sitt og kom hjem til mor.

    – Hvordan har du hatt det på skolen i dag, spør mor. 

    – Jeg er redd ulven, sier Nøtteliten. Han ser på meg med et bikk jeg ikke liker. Ulven tror han eier hele klasserommet, og kanskje også skolen. Han skremmer oss, sier Nøtteliten.

Moren til Nøtteliten hadde også gått på skole da hun var lita. Da var det også en ulv som gikk i klassen hennes.

    – Var du redd ulven, spør Nøtteliten.

    – Jeg var redd han i starten. Men så lærte jeg å ikke se på ulven. Når jeg gikk inn i klasserommet hilste jeg på alle, også ulven. Om ulven så på meg vet jeg ikke, sier moren.

    – Hvordan skal jeg gjøre det med ulven, spør Nøtteliten.

    – Du kan ikke forandre ulven, sa moren. Du kan forandre deg selv. Du kan møte ulven på en annen måte. Du kan la være å se på han. Når ingen ser på han blir det kjedelig å være tøff og skummel. Det er ikke moro å skremme noen som ikke blir redd, sier moren.

   Nøtteliten hadde bestemt seg for at han ikke skulle la seg skremme av ulven. Han ville gå på skole og være trygg og glad.

    Da skolen begynte hadde ulven og reven allerede lagt seg til i hjørne på klasserommet, da de andre dyrene kom inn i rommet. Nøtteliten kom hoppende inn i klasserommet fra et åpent vindu. Han datt ned på stolen så raskt at ulven skvatt og mistet I-paden sin i gulvet. 

Nøtteliten så seg raskt omkring og ropte, hei alle sammen! Også til ulven. Nøtteliten satte seg ned med skolearbeidet sitt og snakket med de som var vennlige. Han så ikke på ulven.

    Alle dyrene i klasserommet fulgte med på det læreren sa og ingen så på ulven og reven som satt i hjørnet. Ulven og reven syntes det var kjedelig når ingen var redd dem.

Nøtteliten hadde det fint på skolen etter dette.

Han snakket med de vennlige og snille. De som ikke var vennlige var han ikke så mye sammen med.

    Da Nøtteliten kom hjem spurte moren hvordan han hadde hatt det på skolen.

    – Jeg har hatt det kjempefint sammen med de vennlige og snille, jublet Nøtteliten. 

Slik lærte Nøtteliten å lure ulven i klasserommet.

Har du noen på skolen eller jobben  som du er redd for?

(C) Vidar Frislie

..